You have MS!

//Norsk versjon lenger ned//

Yesterday I had my 9th Tysabri infusion and I was thinking about this blog post. It’s kind of the part 2 of the last one I wrote: How I got my MS Diagnosis. 
When I was at the hospital and they told about what they had seen on the CT scan, I really can’t remember what was going through my mind. I’m such a calm person so I didn’t think the worst. But yes, I was curious. I wasn’t expecting them to find anything, but they did. After the MRI results came back the doctor told me about their suspicions. And when I heard the two letters: M-S I got a really bad feeling in my stomach. I had heard about Multiple Sclerosis, but I didn’t know that much. But I knew it could be bad. So in a second I was thinking wheelchair in the future. The doctor was quick to explain that they’ve come so far and they have many medications to choose from, and it is no longer as it was 20 years ago or so. It can’t be cured, but keep it at bay. I immediately felt lighter and was actually okay with it. Okay (?), you ask… Let me tell you why!

If you read my second post on this blog, This is me, you read about my health struggles in the past. Since I had my first migraine attack I’ve been to so many different doctors, clinics, hospitals, you name it. And I’ve been through more tests than you can imagine. This has been going on for years, and no one could give me an answer. I have accepted that I have chronic migraine, but I’ll never know why. Just keep on trying and finding the right treatment. The same with how I got the ME diagnosis. I went to so many different doctors, took so many tests, and after several years they gave me the ME diagnosis (and to this day I’m not sure that was right). Imagine receiving a (not 100% sure) diagnosis after ONE day, and being sure after just ONE month… That kind of felt good. And it’s not a death sentence! 

In this picture you can see the big active lesion on my brain

I do not know what the future brings; if I’ll get any worse I will take that problem when it comes. Why waste time worrying about that now? It’s nothing I can do about the future, just take my medicine, and live my life to the fullest. No one know what tomorrow will bring!

img_9527

****************

Du har MS!

I går hadde jeg min 9. runde med Tysabri, og jeg satt og tenkte på dette innlegget som jeg skulle skrive. Det blir på en måte del 2 av Min MS-Diagnose/How I got my MS Diagnosis, så det kan lønne seg å lese den først.
Jeg kan ikke helt huske hva som gikk igjennom hodet mitt når jeg lå på sykehuset og fikk beskjed om at de hadde sett noe på CT-bildene, men jeg er en relativt rolig person og det var ikke full krisemaksimering. Men klart jeg hadde noen bekymringer, og ikke minst var nysgjerrig på hva det kunne være. Jeg hadde vel egentlig ikke tenkt at de kunne finne noe på bildene. 
Da MR-resultatet kom tilbake tok legen meg med på et rom hvor vi kunne ha en privat samtale, og han fortalte om hva de mistenkte. MS. Bare to bokstaver, men så skremmende! Jeg kjente umiddelbart en klump i magen. Jeg hadde hørt om Multippel Sklerose, men jeg visste ikke stort. Jeg så bare for meg en fremtid i rullestol. Legen var raskt ute med beroligende ord om at de hadde kommet langt og det fantes flere ulike behandlinger. Det kan ikke kureres, men det kan holdes i sjakk om man finner riktig medisin. Jeg følte meg 100kg lettere allerede, og det føltes ikke så ille. Det er jo litt rart tenker du kanskje, men jeg skal fortelle hvorfor. 

Om du har den andre posten jeg publiserte her på bloggen: Dette er meg/This is me, så har du lest om mine helseproblemer/sykdommer. Etter at jeg hadde mitt første migreneanfall har jeg vært i utredning i så mange år, hos så mange forskjellige leger, på flere sykehus og private klinikker. Jeg har vært igjennom flere tester enn du kan forestille deg. Nå har jeg vel egentlig bare slått meg til ro med at jeg har kronisk migrene, men får nok aldri vite hvorfor. Nå gjelder det bare å finne den rette behandlingen, for det har jeg til gode å finne. Det samme når det kom til ME. Det gikk flere år fra jeg ble syk til jeg mottok diagnosen. Det var mange legebesøk, henvist hit og dit, uendelig med tester. Og hvem vet om det var rett diagnose da? Så tenk deg å få en (ikke 100% sikker) diagnose etter EN dag, og så være sikker etter bare EN måned. Det føltes utrolig nok bra. Slippe nok en runde med årevis med utredning. Og MS er jo faktisk ingen dødsdom!

På bildet kan du se den store aktive lesjonen jeg hadde. Ikke rart den lagde krøll!

Jeg vet ikke hva fremtiden bringer, og om jeg skal bli verre så tar jeg det når det problemet dukker opp. Hvorfor skal jeg bruke tid på å bekymre meg over det nå? Det er ikke så mye jeg får gjort med fremtiden annet enn å ta medisiner og leve livet fult ut mens jeg kan. Ingen vet hva morgendagen bringer!

img_9527

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s